Endre søk
Begrens søket
1 - 3 of 3
RefereraExporteraLink til resultatlisten
Permanent link
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annet format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annet språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf
Treff pr side
  • 5
  • 10
  • 20
  • 50
  • 100
  • 250
Sortering
  • Standard (Relevans)
  • Forfatter A-Ø
  • Forfatter Ø-A
  • Tittel A-Ø
  • Tittel Ø-A
  • Type publikasjon A-Ø
  • Type publikasjon Ø-A
  • Eldste først
  • Nyeste først
  • Skapad (Eldste først)
  • Skapad (Nyeste først)
  • Senast uppdaterad (Eldste først)
  • Senast uppdaterad (Nyeste først)
  • Standard (Relevans)
  • Forfatter A-Ø
  • Forfatter Ø-A
  • Tittel A-Ø
  • Tittel Ø-A
  • Type publikasjon A-Ø
  • Type publikasjon Ø-A
  • Eldste først
  • Nyeste først
  • Skapad (Eldste først)
  • Skapad (Nyeste først)
  • Senast uppdaterad (Eldste først)
  • Senast uppdaterad (Nyeste først)
Merk
Maxantalet träffar du kan exportera från sökgränssnittet är 250. Vid större uttag använd dig av utsökningar.
  • 1.
    Ericsdotter, Christine
    et al.
    Stockholms universitet, Humanistiska fakulteten, Institutionen för utbildningsvetenskap med inriktning mot språk och språkutveckling, Lärostudion.
    Abete, Giovanni
    Università degli studi di Napoli Federico II, Dipartimento di Filologia Moderna.
    Forma e funzione dell'espressione "hai capito?" nel dialetto di Pozzuoli2007Inngår i: Bollettino Linguistico Campano, ISSN 1722-0262, Vol. 11-12, 57-92 s.Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [it]

    In questo contributo si propone un’analisi fonetica e conversazionale dell’espressione hai capito? (d’ora in avanti HC) in un corpus di parlato dialettale raccolto a Pozzuoli (NA). Questa espressione viene utilizzata frequentemente come appendice di fine enunciato (in inglese ending tag) e presenta realizzazioni molto variabili, raggiungendo spesso gradi molto avanzati di riduzione, sino a comparire talvolta in una forma minimale [trascrizione fonetica: ɛ]. Parallelamente alla riduzione fonetica, HC sembra essere soggetta a un processo di delessicalizzazione, venendo ad assumere funzioni pragmatiche peculiari. Si ipotizza che la variazione di pronuncia sia connessa (1) con funzioni diverse di questa espressione nella conversazione, per esempio se conclude un tema, o se è usata per tenere o lasciare il turno, e (2) con posizioni diverse nella catena sintagmatica, per esempio se è inclusa tra pause o se occorre nel mezzo della catena parlata. Obiettivo di questo lavoro è dunque descrivere la forma e la funzione del tag e discutere le condizioni di un’eventuale relazione tra questi due aspetti. Nei paragrafi 1.1-1.2 vengono introdotte alcune linee di ricerca, relative all’analisi della conversazione e ai modelli della riduzione fonetica, che costituiscono lo sfondo teorico sul quale si colloca il presente lavoro; in § 2 si introduce il fenomeno analizzato e si descrive la metodologia utilizzata; in § 3 si presentano i dati; in § 4 si discutono i risultati e si propone un’ipotesi di classificazione tipologica di HC.

  • 2.
    Frid, Johan
    et al.
    Lunds universitet.
    Ericsdotter, Christine
    Stockholms universitet, Humanistiska fakulteten, Institutionen för utbildningsvetenskap med inriktning mot språk och språkutveckling, Lärostudion.
    Engstrand, Olle
    Stockholms universitet, Humanistiska fakulteten, Institutionen för lingvistik, Avdelningen för fonetik.
    Fridell, Staffan
    Uppsala universitet.
    r-ljuden i svenskan2010Inngår i: Språken i Sverige, Stockholm: Norstedts kartor , 2010, 66-67 s.Kapittel i bok, del av antologi (Annet vitenskapelig)
  • 3.
    Simpson, Adrian
    et al.
    Institut für Germanistische Sprachwissenschaft, Friedrich-Schiller-Universität Jena.
    Ericsdotter, Christine
    Stockholms universitet, Humanistiska fakulteten, Institutionen för utbildningsvetenskap med inriktning mot språk och språkutveckling, Lärostudion.
    Sex-specific differences in f0 and vowel space2007Inngår i: Proceedings of the XVIth ICPhS, Saarbrücken, 6-10 August 2007 / [ed] Jürgen Trouvain and William J. Barry, 2007, 933-936 s.Konferansepaper (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    It has been suggested that the larger area of the average female acoustic vowel space is a consequence of compensating for poorer harmonic sampling of the spectral envelope resulting from a higher f0. This predicts that there should be variation in vowel space size within any group of males or females representing sufficient interindividual range of average f0. Inspired by this, the present paper examines whether there is a correlation between a speaker’s f0 and the size of the speaker’s F2×F1 vowel space. A highly significant correlation between f0 and vowel space size is found in the female group of a sample of 27 German students. However, no such correlation is found between f0 and the Euclidean distance between same speaker tokens of /e:/ and /a:/.

1 - 3 of 3
RefereraExporteraLink til resultatlisten
Permanent link
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annet format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annet språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf